Blir bandet oppløst?

Det startet så flott med gjenforening av gamle Nordberg Futsal helter. Den ene scandinaviske mester etter den andre entret Ekeberghallen sist søndag og de ”helhvite” startet som de pleier. Rent bord i gruppespillet ved hjelp av stikkordene: ”innsats og tæl”. Det samme viste Northug på 15 kilometerer’n i Kuusamo. I år vinner han alt! Det samme trodde vi om oss selv, helt til ei søt speider fra enga la profftilbudet på bordet. De som hadde vist mest innsats og tæl gjennom de innledende kampene fikk plutselig muligheten til å spise kirsebær med de store gutta. Freddy, Kvalheim, Ringberg og nå i det seneste timer har også navnene Berre og Muri blitt lagt til. Sandstad jr., Kristiansen og Frydenberg ble plukket ut, de andre var blitt veid og utrolig nok blitt funnet for lette. Sjalusien var ikke lett å skjule for gutta som trodde teknikk hadde noe med futsal å gjøre.

Sjalusien viste seg også på banen ved at Henrik og Johan ikke fikk tildelt ballen like ofte som i gruppespillet. Kamper som kunne vært avgjort langt før full tid, noe mange har ergret seg over i de siste dagene, ble i stedet unødvendig langdryge. I ¼-finalen halte vi i land seieren på golden goal, mens i ½-finalen måtte vi ut i straffer. En straffesparkkonkurranse vi avgjorde, men som mafiaen på tribunen ville trikse og mikse litt med. I det vi takker for kampen ropes det fra Don Corleone på tredje rad at vår egen Frydenberg hadde beveget seg utenfor streken og at straffen måtte tas på nytt. Dommeren hadde ikke selv sett det, men ble fort overbevist over Mafia-bossens argument. Da vi takket for kampen for andre gang var scenarioet litt annerledes. Nordberg Futsal var likevel ikke klar for finalen.

Surt at vi ennå ikke har gått til topps i denne cupen, men jeg håper vi får en ny sjanse. Ny cup 11-13 desember.